Hardangervidda Villreinutval
 
Meny
Bestandsdata
3. desember 2015
STAMMESTØRRELSE
Et sentralt spørsmål i villreinforvaltningen er hvor mange dyr som finnes. Det er imidlertid umulig å gi et eksakt svar på dette, men ut fra kalvetellinger, strukturtellinger, minimumstellinger og avskyting m.m. blir det hvert år foretatt en vurdering av bestandsstørrelsen. Bestandsstørrelsen ble vurdert å være ca. 10.500 dyr før kalving våren 2015. Se kvoteforslag for årlige bestandsvurderinger.
Bestandstørrelsen på Hardagervidda har variert mye. I nyere tid har det vært to bestandstopper, en på midten av 60-tallet og en på begynnelsen av 80-tallet. Det var trolig over 25.000 vinterdyr i disse to periodene.

Vinteren 1999/2000 vurderte Norsk institutt for naturforskning (NINA) vinterbestand til å være 12 - 14.000 dyr. Rettighetshaverne og den offentlige forvaltningen arbeidet derfor i årene frem til og med høsten 2000 for å redusere stammen ned til 10.000 vinterdyr. Lokalt var det en imidlertid en økende skepsis til de bestandsanslag som kom fra NINA og dette ble spesielt synlig etter jakta høsten 2000. Villreinutvalet klarte etter mye arbeid å få på plass midler og metodikk til å gjennomføre minimumstellinger av villreinbestanden vinteren 2000/01 (minimumstelling = telling hvor en forsøker å telle mest mulig av bestanden). DN og NINA vært svært skeptiske til minimumstellinger av villrein vinterstid, mens det lokalt har vært et sterkt ønske om slike tellinger.

I mars 2001 ble det i regi av villreinutvalet gjennomført to minimumstellinger hvor det ble funnet henholdsvis 5.306 og 5.197 dyr. Ved slike tellinger blir det alltid oversett dyr, men det finnes ingen objektive målbare kriterier for å vurdere hvor mange dyr som blir oversett. Ut fra en helhetsvurdering av tellingene var imidlertid de aller fleste relativt sikre på at bestanden nå var langt lavere enn 10.000 vinterdyr.. Villreinutvalet mente i april 2001 at det trolig ikke var mer enn 7.000 dyr denne vinteren. Ved behandling av kvotevedtaket sommeren 2001 uttrykte DN at det både kunne ha vært mer og mindre enn 10.000 dyr denne vinteren. NINA kom etter jakta høsten 2001 med en skriftlig redegjørelse fra årets kalve- og strukturtellinger hvor de anslo at bestanden vinteren 2000/01 var på mellom 5.500 og 7.500 dyr.

Den 15. mars 2002 gjennomførte villreinutvalet en ny minimumstelling. Det ble på denne tellingen funnet 4.668 dyr fordelt på 52 flokker. Ut fra en totalvurdering av siste års kalve- og strukturtellinger, samt gjennomførte minimumstellinger konkludert ble det av villreinutvalet konkludert med at det maksimalt var 6.500 dyr på Hardangervidda vinteren 2001/2002. I ettertid vet en at det var færre dyr enn dette.

Sommeren 2002 gjennomførte NINA i samarbeid med villreinutvalet kalvetelling der en forsøkte å finne så mange kalver og simler/ungdyr som mulig. I dette arbeidet ble radiomerkede simler benyttet aktivt og NINA vurderte da vinteren 2002/03 til å være på mellom 4.400 og 4.800 dyr. Dette innebar at de minimumstellingene som ble gjennomført av villreinutvalet vintrene 2001 og 2002 måtte ha vært svært nære den virkelige bestandsstørrelsen. Vinteren 2003 ble det ikke gjennomført minimumstelling. I forbindelse med den årlige kvotefastsettingen blir det foretatt en bestandsvurdering. Les mer om dette under avsnittet om kvoter. Tellerapporter finnes under avsnittet om tellinger.

Radiomerking av simler på Hardangervidda har vist at det er utveksling av rein mellom Setesdalsheiene og Hardangervidda.

 
STRUKTUR I STAMMEN
Med struktur i stammen menes forholdet mellom ulike alderskategorier og kjønn. På Hardangervidda deles stammen opp i kalv, simle, 1,5-årig bukk, 2,5-årig bukk og eldre bukker.

Strukturtellingene gjennomføres i brunstperioden om høsten etter at jakta er slutt. Normal rundt 10. - 20. oktober. Tellingene gjennomføres fra bakken ved hjelp av gode kikkerter med stor forstørrelse.

I løpet av 90-tallet ble det foretatt en bevist dreining av strukturen i stammen. En dreining mot mer bukk og mindre simler, alt som et ledd i å bremse tilveksten. Dette har medført at Hardangervidda i dag har en god andel bukk og noen færre simler i stammen. Strukturen har holdt seg relativt stabilt siden 1995 og frem til i dag. Vinteren 1979/80 var det ca. 60% simle og kun ca. 3% voksen bukk i bestanden. Se resultatene fra de siste års strukturtellinger under avsnittet tellinger.

 
KALVETILVEKST
For å estimere tilveksten i villreinstammen gjennomføres det årlige kalvetellinger. Dette utføres i slutten av juni eller i løpet av juli, avhengig av værforholdene. Det benyttes helikopter til lokalisering og fotografering av fostringsflokkene.

Ut fra bildene som blir tatt av fostringsflokkene kan antall kalver og antall simler / ungdyr telles. På den tiden tellingen foregår har simler og kalver samlet seg med åringene av simler og en del ettårige bukker. Det er på bildene ikke mulig å skille voksne simler fra ettåringene, så kalvetilveksten oppgis som antall kalver pr. 100 simler og ungdyr (ant. K / 100 SU). Se resultater fra kalvetellingene under avsnittet telllinger.

KONDISJONSUNDERSØKELSER
Det utføres ulike undersøkelser for å følge med på villreinens helsetilstand og kondisjon. Årlig samles det inne underkjever fra felt villrein og det gjennomføres årlige registreringer av kalvenes fødselsvekter. I tillegg til disse årlige rutinemessige undersøkelsene har Norsk institutt for naturforskning gjennomført vinterfellinger i 1973, 1983 og 1997.

Kjeveinnsamling
For å følge utviklingen i villreinens kondisjon samles det årlig inn underkjever fra felt villrein. Underkjevens lengde måles og dyrenes alder bestemmes gjennom tannsnitting. Ved å samle inn disse dataene over mange år får man et mål på hvordan dyrenes kondisjon utvikler seg. Hos villrein benyttes forholdet mellom underkjevens lengde og slaktevekten som mål på dyrenes kondisjon. 

Gjennomsnitts slaktevekter

Alder

Bukk

Simle

Voksen

56 kg

28 kg

1,5 år

26 kg

25 kg

Kalv

14 kg

14 kg

Vinterfellinger
I 1997 ble det gjennomført en vinterfelling og resultatene som her ble samlet inn ble sammenliknet med tilsvarende undersøkelser som ble gjennomført i 1973 og 1983. Resultatene viste at villreinen på Hardangervidda har bedret sin kondisjon og at kondisjonen i dag er relativt mye bedre enn for 10 - 20 år siden.

Vinterfellingen i 1997 viste følgende utvikling fra 1983:
Simlenes slaktevekter            :        økt med 23%
Drektighet                             :        økt
Fostervekt                             :        økt med 16 %
Nyrefettindeks                       :       økt  - 59% større enn i 1983
Fødselsvekt                           :        økt

 
KONKLUSJON
Villreinen på Hardangervidda har i dag bedre kondisjon enn for 10 - 20 år siden. Størrelsen på vinterbestanden har de siste årene vært lav og forholdene for reinen og beitene har vært svært gunstige med tanke på bedret kondisjon og vekst i den nedslitte delen av lavmatta. Det er imidlertid ikke nok med tilgjenglig lav og liten konurranse om maten hvis reinen ikke får være i fred der maten finnes. Så husk å la villreinen få være i fred. Villreinen er redd mennesker og enhver forstyrrelse fører til økt energiforbruk. Unngå derfor å skremme villreinen når du går i fjellet, sommer som vinter.
 
 
Hardangervidda Villreinutval               
v/ Svein Erik Lund
3630 Rødberg

Tlf. 31 02 46 31

 
e-post: sel@noreuvdal.no