Øvre Numedal Fjellstyre>Hardangervidda >Dyrelivet
DYRELIVET
Plante- og dyrelivet gjør Hardangervidda til et av våre aller mest verdifulle og interessante naturområder. På vidda har mange dyrearter sørgrensen for sitt utbredelsesområde i Norge, for enkelte arter også i hele verden. Bare på Sentralvidda er det påvist over 20 forskjellige arter pattedyr og drøyt 100 fuglearter. Noen av disse artene er kun observert som enkeltindivider på trekk eller som streifdyr, men svært mange av artene har sitt tilhold på vidda hele eller i deler av året.
 
Av mindre pattedyr er det rev, røyskatt, mus og lemen som en fjellvandrer har størst sjanse til å treffe på. Men bestanden av disse, spesielt smågnagerne, kan svinge betydelig fra år til år. Av arter som forekommer noe sjeldnere kan nevnes elg, rådyr, fjellrev og snømus.

Av fugler er det nok rypa som de fleste regner som vår typiske "høyfjellsfugl", og vi finner både fjellrype og lirype på vidda. Men også av disse vil bestandene svinge betydelig fra år til år. Derfor er nok heiloen den fuglen som man oftest vil legge merke til, der den med sin såre varseltone vil prøve å lokke oss bort fra reir og unger.
 
Av andre fuglearter har vidda betydelige bestand av en rekke småfuglarter, vadefugler og andefugler, og av større fugler som en fjellvandrer vil kunne få se kan nevnes både ravn, ørn og fjellvåk.
 
Trass i stor artsrikdom er det likevel først og fremst villreinen folk flest forbinder med dyrelivet på vidda. Villreinstammen her er Europas største, og selv om størrelsen på stammen har variert sterkt opp igjennom årene, befinner faktisk omlag halvparten av Europas villrein seg på Hardangervidda! Dette staselige dyret kan med rette kalles for viddas "urinnvåner". Etter at isen trakk seg tilbake etter siste istid for ca. 9000 år siden, fulgte reinen raskt etter på næringssøk etter den laven som var blant de første plantene som fikk fotfeste på vidda.
 
Etter den tid har dette dyret foretatt sine årlige vandringer på vidda. Fra vinterbeiteområdene på østvidda trekker flokkene hver vår vestover, der mye nedbør og næringsrikt jordsmonn gir gode sommerbeite. Er sommerdagen varm kan man ofte se reinsflokkene samle seg på snøfonner i høyere områder på flukt fra innpåsliten mygg og brems. Når sår høsten kommer, trekker dyrene igjen østover til de forblåste lavheiene hvor den lettere kan finne seg mat vinterstid.
 
Den viktigste kalvingsplassen for villreinen er i Veigområdet på vestsiden av vidda, og det er svært viktig for villreinen at den ikke blir forstyrret i disse områdene mens kalvingen pågår i slutten av mai og i juni måned. I det hele skal man være svært varsom med å uroe reinen unødig. Skremmes dyrene vil den tiden de har til beiting og hvile reduseres, og samtidig vil energiforbruket under flukt være betraktelig høyere enn under hvile. Dette vil tilsammen gjøre at reinens livsbetingelser blir redusert, og resultatet kan lett bli en reinstamme av mindre og svakere dyr. La derfor reinen være mest mulig i fred.
 

 
 
Artikkelarkiv
                                                                                                     Bankkonti: 2333.08.25650 og 2356.12.02338
Send epost Rollag Kommune Lenker Nore og Uvdal kommune Kartinfo for nedlasting
eXTReMe Tracker