Numedalsnett
Tirsdag 24. oktober   |     Du er her: Forsiden > Kultur >
PrintE har ikkje drepe Sølv Tølløv !!
28. juli 2009
Det er nesten så man tror på Sevleguten, når han roper ut sin uskyld. Men bevisene mot han var mange, og han ble dømt til å bøte med livet. Men Sevleguten nektet til det siste. Helt til øksa suste gjennom lufta og løste hodet fra kroppen.
 
Tekst og video:
Journalist
 
 
 
 
 
 
 





Godt over 200 mennesker fikk med seg årets to forestillinger på Sevletunet, tirsdag ettermiddag. Etter den første forestillingen, fikk barna være med å finne Tusseskatten.

Sevleguten var født i 1808, og var odelsbonde på gården (Nedre Sevle, nå overnattingsstedet og arrangementsstedet Sevletunet) i den tida da denne historien utspant seg. Han måtte forsørge 6 søsken, mor og far og enka etter bestefaren. Folk sa han var ansvarsløs. Sjøl sa han at han hadde for mange å fø på, og at han ønska familien hadde vært like gode til å arbeide som de var til å ete. Han var en fenomenal hallingdanser og kjent langt utenfor dette dalføret for lausdansen sin. Han var besatt av dansen. Folk forlot dansegulvet når han kom. 

I februar 1832 var han først gått til fots til Drammen (Drammens-marten), så derfra til Sigdal. I Sigdal møtte han på en fra nabobygda, Sølv-Tølløv (sølvsmed og skreppekar), på gården der han overnatta. Sølv-Tølløv likte å skryte av hvor mye penger han hadde når han ble litt for full. Det gjorde han denne kvelden også. Om morgenen skulle begge karane heim – Sølv-Tølløv til venstre til Veggli og Sevleguten nordover bygdevegen og over fjellet til høgre – til Nore. Sevleguten venta på Sølv-Tølløv oppi skogen. Det ble et basketak, begge hadde et spesielt slagvåpen – uksepeis – laget av lemmet til oksen og stålbesatt. Deretter dro Sevleguten kniven og stakk ham i hjel. Tølløv ble hengende i et tre. Sevleguten hadde nerver av stål. Han hasta ikke heim, han overnatta hos ei jente på et stabbur før han bega seg heimover.

Sevleguten blei henta etter ca. 1 uke av Sigdalslensmannen. Ble gode venner med lensmann.Men etter ei tid døde lensmannen og han ble satt på en annen gård der vaktholdet var dårlig.
Da så han sitt snitt til å rømme, og levde som fredløs skoggangsmann oppi åsane her i 20 måneder. Først var belønningen 150 spesidaler på den som kunne si hvor han var.
Sevleguten hadde vært snill mot alle de fattige husmannsfolka, som det var mange av her i Nore, og delte med seg av det lille han hadde. Nå fikk han lønn for det. Ei fattigkone lot han få bo hos seg ei tid. Det ryktes og da lensmannen kom ropte hun ut igjennom døra at hun dreiv og tok risbad.Da hadde ho gjømt Sevleguten. Han berga skinnet den gangen.

Men til sist blei han tatt og nå satt i arresten i Kongsberg, der tok de ingen sjanser med denne villstyringen. Det blei fangejern på føtter, rundt livet, armene og rundt halsen. (Disse fangejerna er nå oppbevart på Politimuseet i Oslo og ligger sammen med fangejerna til Gjest Baardsen og Ole Høyland. Sevlegutens fangejern er størst og kraftigst). De trudde ikke det skulle være mulig å rømme når de hadde sikra han så godt, men en vakker dag var fuglen flydd. Han hadde greid å komme seg ut og opp igjennom pipa.

Så var det samme livet igjen. Denne gangen holdt han ikke ut så lenge. Belønningen var nå auka til 250 spesidaler – det var veldig my peng i den tida – og dommen falt – han skulle halshugges. Han var trøtt og sliten og skjønte vel at slaget var tapt. En dag gikk han nedover bygdevegen, så målbevisst. Han gikk til Gjest Gjestsen – som budde på en husmannsplass. Han sa til Gjest at han fikk si ifra til lensmannen – for nå orka han ikke dette livet lenger og det var ingen han heller unna dessa pengane enn Gjest. Gjest sa han ville ikke ha en slik fristelse i huset og ba han gå. Deretter gikk han til en slektning – som satt godt i det. Han sa ingenting, men ba om mat og hvile på låven. Mens han lå der og sov sendte fetteren bud på lensmannen. Fattigfolka var i harnisk og kalte fetteren for en judas. Det blei han hetende så lenge han levde. Sevleguten skjønte nok at det var dit han måtte gå for å få en løsning, han ville jo bli tatt nå – alle de andre holdt hånda si over han…

Han ble tatt i april 1834 og 16. desember samme år blei 26-åringen halshugd. Han tilsto aldri, sa kun ”me er alle skuldige til å døy” på prestens oppfordring dødsdagen om å tilstå. Sagnet sier at han tralla på yndlingsslåtten sin, og dansa etter den på veg til retterstedet, mens andre sa han var bleik og skjelven da han kom dit. Folk var krabba opp i trærne og mange av dem svimte av og datt ned da huguet spratt bortover bakken og blei liggende der og gape…. 

Sevleguten var en av de 5 siste i Norge som ble halshugd og den siste i dette distriktet.


 

Tips en venn
Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Historien om et ekteskap - Brageteatret28.10   18:00RødberghallenNore og UvdalKino/Teater
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten-krever logg inn)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Ida Karin Vedhus, Veggli (21)
ANETTE HAUGESTAD, VEGGLI (27)
Vidar Imingen, Uvdal (68)
Bjørn Harald Skalstad, Flesberg (16)
Mari Kjenås, svene (48)
Raymond Gabrielsen, Rollag (43)
Kai Redalen, Rødberg (55)
Anne Marie Skarsten, Lyngdal (42)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Maja Kvam, Kongsberg (30)
Marte Devlin, Kongsberg (22)
Hilde Yvonne Beggerud, Kongsberg (32)
Torleif W. Andersen, Kongsberg (86)
Andre eller uspesifisert bosted
Lisbet Rånes, Flesberg (48)
Sondre Bjerkgården, Gvarv (27)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Knut Morten Bjørnsrud   Mobil 977 90 790    Epost: Redaktøren