I går la regjeringen fram sitt siste statsbudsjett før Stortingsvalget 2009. Både Samferdsels- og Miljøverndepartementet ble gitt betydelige budsjettøkninger - klare signal om at Senterpartiet og SV får god uttelling av regjeringssamarbeidet. Regjeringspartiene har et tydelig kommunikasjonsbehov.
Og partiene får god drahjelp fra lokallagene. I Buskerud var Senterpartiet først ute med å oppsummere statsbudsjettet, i en pressemelding sendt klokka 11:03 til alle fylkets aviser. Det er fristende å kritisere Stavn for å sende ut en såpass uengasjerende og sjelløs pressemelding. Ikke engang fjorårets store SP-sak, Trillemarka, ble nevnt. Men Stavn har ikke skylden.
Skyldig er heller ikke Stortingsrepresentant Torgeir Micaelsen (AP), selv om hans navn var tilknyttet en nærmest hundre prosent identisk pressemelding som ble sendt ut senere samme dag. Begge disse politikernes uttalelser ble nemlig distribuert til avisene i form av Word-dokumenter forfattet på Mina Gerhardsens datamaskin. Hun er ansatt som politisk rådgiver ved Statsministerens kontor i Oslo.
At heller ikke Mina Gerhardsen er dokumentets virkelige forfatter (hun har vært i permisjon siden februar) kan bare forsterke poenget: anonyme rådgivere har fått en bærende rolle i den daglige driften av demokratiet vårt. Er dette et problem?
De folkevalgte må forholde seg til et stort antall saker og synspunkter, og her kan de politiske rådgiverne utvilsomt være til hjelp. Men etter hvert som rådgiverne får ansvaret for taleskriving, brevskriving og andre mer eller mindre viktige jobber, forandres også politikerrollen. Deres fokus skyves fra innholdet i politikken til framføringen av politikken.
I verste fall betyr dette at rådgiverkulturen i hovedstaden undergraver lokalt politisk engasjement. Og slik bør det ikke være. Statsministerens politiske rådgiver er sannsynligvis dårligere kvalifisert enn Buskerud Senterparti til å fortelle hva Buskerud Senterparti mener om statsbudsjettet.
|