|
At Erik Solheim både beholder ansvaret for bistandspolitikken, og samtidig tildeles ansvaret for miljøvernsaken, mens Bård Vegar Solhjell får vie all sin tid til barnehager og grunnskolen, trenger ikke å bety at Solhjells ansvarsområde er dobbelt så viktig som miljøsaken. Men når miljøvernministeren deler sin kontortid mellom miljøverndepartementet og utenriksdepartementet, sender det et tydelig signal om hva man vil at miljøvernministeren skal ha; et globalt perspektiv.
Slagordet ”tenke globalt, handle lokalt” har lenge vært en av miljøbevegelsens tydeligste paroler. Men hvor globalt kan en miljøvernminister tenke, før han mister oversikten over det lokale?
Miljøsaken er ikke noe isolert politikkfelt, og miljøvernansvaret kunne passet godt inn under ansvarsområdet til flere av regjeringens medlemmer. Om man virkelig ønsket å dyrke fram lokale løsninger på miljøutfordringen, ville Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa vært et naturlig valg. I tillegg har så forskjellige statsråder som Samferdselsminister Liv Signe Navarsete, Landbruks- og matminister Terje Riis-Johansen, Olje- og Energiminister Åslaug Haga og Fiskeri- og Kystminister Helga Pedersen også ansvarsområder som overlapper med miljøsaken. Mange av disse statsrådene ville også kunne bidra til å gi miljøsaken en langt tydeligere lokal forankring.
Utnevnelsen av Heidi Sørensen som statssekretær bidrar for så vidt heller ikke til å gi miljøsaken noen tydelig distriktsprofil. Ola Borten-Moe har tilsvarende rolle Senterpartiet – miljøpolitisk talsmann – og om han var Miljøvern-, Kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppas statssekretær, ville vi definitivt ventet oss en annerledes miljøpolitikk.
Så – betyr virkelig utnevningen av Erik Solheim som miljøvern- og utviklingsminister at miljø ikke lenger er en innenrikspolitisk sak? Det tror jeg ikke. SV er regjeringskoalisjonens selvsagte miljøvernparti, og Solheim er en mann med kapasitet til å ha to tanker i hodet samtidig. Miljøvernsaken er dessuten grenseoverskridende av natur, og vil aldri kunne bli noen ren innenrikspolitisk sak. Men Solheim har et bredt fagfelt foran seg, som strekker seg fra globale CO2-utslipp, via norsk skogvern til avfallshåndtering. I tillegg til det krevende bistandsarbeidet.
En av de store oppgavene som vår nye miljøvernminister har foran seg, er å avgjøre spørsmålet om vern av Trillemarka-Rollagsfjell. Dette er en sak som krever handling på det lokale planet, og lydhørhet overfor lokal argumentasjon. Og hvis det er vanskelig å forstå distriktenes argumenter om skogvern fra et kafébord på Grünerløkka, er det ikke nødvendigvis noe enklere fra et ministermøte i Malaysia.
|