Numedalsnett
Mandag 18. mars   |     Du er her: Forsiden > Kultur >
PrintPå lag med Caprino
2. januar 2001

Sjøl mener han at han ikke var spesielt god med blyanten da han var liten, men han hadde en sjelden interesse av å tegne. Han husker fra barndommen, da han sommerstid drev og tegnet hester på gråpapir borti sommerstua. For det var hester som var han yndlingsmotiv, sjøl om også andre dyr var interessante.

Det å tegne ble en del av leken i barneåra, forteller Jan Fekjan fra Flesberg. Litt mer sjel i arbeidet ble det lagt mens han gikk på folkeskolen og realskolen. Etter eksamen på realskolen på Kongsberg, ble han værende hjemme, og tok gymnaspensum pr. korrespondanse. På denne tida ble det å tegne et must. Han sat med dyrebøkene og tegnet og tegnet. Det ble ofte turer ute i skogen for å tegne trær, stubber og lignende.

- Mor blei dårlig på denne tida, derfor tok jeg meg en pause i skolarbeidet etter omtrent 1 ½ år, og fritida jeg nå fikk gikk kun til tegning, sier Fekjan - Jeg hadde et driv i meg som var ufattelig. Jeg ble medlem i Norsk Ornitologisk Forening, som hadde postadresse Zoologisk Museum i Oslo. Husker jeg spurte meg sjøl om det kanskje kunne være tegneoppdrag for en slik en som meg på museet? Hva måtte til for å bli en god dyretegner?

Jan Fekkjan har etter hvert skapt seg et stort navn som illustratør.

Zoologisk Museum
Jan tok kontakt med museet pr. brev; dette var vinteren 1972. - Det viste seg at det var den absolutt beste tida for å få oppdrag. Museet skulle bygge opp en ny utstilling og trengte tegnere, men først måtte jeg sende inn prøver på det jeg hadde gjort. Svaret jeg fikk tilbake var positivt.

På den tiden gikk Øystein Mobråten fra Kongsberg på kunstnerskolen på Nationalgalleriet i Oslo. Han hadde sett tegningene til Jan Fekjan, og ba sin lærer om også å se på dem. Resultatet var at Jan fikk tilbud om å begynne på kunstnerskolen. Samtidig fikk han svar fra Zoologisk Museum om at de var i beit for folk, og at han kunne få en prøveperiode på 14 dager. - Det var en drøm som gikk i oppfyllelse for meg, sier Fekjan. Etter 14 dager fikk han tilbud om fast ansettelse.
- Jeg reiste fra Flesberg og flyttet inn på hybel på museet.

Livet på kunstnerskolen på Nationalgalleriet var ukjent for meg. - Av læreren min der fikk jeg den beskjeden at det var kunstner jeg skulle bli. Arbeidet på Zoologisk Museum var bare som en vaskejobb å regne.
- Miljøet virket noe sært på meg, derfor valgte jeg å slutte. Hadde jeg fortsatt ville jeg ha fått min egen mester som jeg skulle gå i lære hos. I ettertid er jeg glad for den tida jeg fikk der, og hadde det vært i dag, så hadde jeg nok fortsatt, sier Fekjan.

- På Zoologisk museum ble jeg engasjert for ett år om gangen. Noen rettledning fikk jeg ikke den tida jeg var der. I 1979 fikk jeg tilbud om fast ansettelse, men takket nei, da jeg hadde fått et stort illustrasjonsoppdrag. I 1980 giftet jeg meg, sa opp stillinga og vi flyttet til Flesberg. Oslo var definitivt ikke et sted å være for alltid, forteller Fekjan, sjøl om han trivdes svært godt på museet, og lærte mye som han kunne dra nytte av senere i sitt arbeid.

Han fortsatte å arbeide for museet. Magasinene deres var fulle av dyr, sier Jan. Han fikk i oppdrag å tegne alle de norske dyra; disse skulle brukes i en utstilling. Bare av fuglearter var det 300; det forteller hvilket arbeid han hadde tatt på seg. Fekjan var også med på det utstillingsmesssige i dette arbeidet, og han tok på seg malingsoppgaver.

Var det behov for hjelp, fikk han det av personer i utstillingsgruppa, som for eksempel Pål Sundhell, som han også arbeidet sammen med i Seljåsen-serien (som gikk på NRK TV). I det prosjektet hadde Sundhell ansvaret for fantasifigurene, og Fekjan for dyretegningene.

Hønsehauk
Illustrasjon: Jan Fekjan

Norskesalen
Senere fikk Fekjan oppdrag med tegning til andre utstillingssaler på Zoologisk Museum, som for eksempel Norskesalen. - Det, forteller Fekjan, - var et stort oppdrag. Der kom han i kontakt med Lennart Blomberg, som hadde ansvaret for utstillinga. Han var en kunnskapsrik person som Jan lærte mye av. Jøran Teig, preparant, var en annen han traff i forbindelse med det oppdraget, og som han har samarbeidd med senere.

Fekjan sier at prosjektet Norskesalen er blitt malen på hvordan en kan bygge opp en utstilling. Den som tror at å bygge opp en slik utstilling bare fører med seg innearbeid, tar nok feil. For å kunne lage gode tegninger, er det viktig å ta turen ut for å få det rette inntrykket, få detaljene på plass.

Etter at Jan Fekjan sluttet på museet, ble det nye illustrasjonsoppgaver, men nå for forskjellige forlag. Bl.a. Aschehoug Forlag engasjerte Fekjan i serien Naturen i farger. Ellers ble det illustrasjonsarbeid i forbindelse med Jegerprøveboka, et arbeid som han har hatt stor glede av, sier han.

 

Jan Fekjan med et knippe bøker hanhar vært involvert i som illustratør.

Ny epoke
I 1984 startet en ny epoke for Jan Fekjan. Da ble han kontaktet av Ivo Caprino. Han hadde bruk for hjelp i sitt prosjekt på Hunderfossen. Fekjan fikk i oppdrag å lage bakgrunnen i Eventyrgrotta. Dette ble i andre dimensjoner enn han tidligere hadde arbeidet med. Hele 18 meter var bakgrunnen han skulle male. Det dreide seg om Tussebryllupet.

Å arbeide i slikt stort format kunne ikke la seg gjøre hjemme i huset. Han flyttet ut i låven på Lehovd, og prøvde seg der. Men før han kom så langt, og etter at han var flyttet hjem til Flesberg, hadde han fått kontakt med Tor Einar Evju fra Flesberg. Han sluttet i sitt arbeid på KV i Kongsberg og startet opp som kunstmaler. Fekjan ville ha med Evju i arbeidet for Caprino, noe som Caprino gikk god for etter å ha sett Evjus arbeider.

Tor Einar Evju har etter hvert blitt en viktig samarbeidspartner for Jan Fekjan (Foto: Jan Fekjan).

Arbeidet med Tussebryllupet ble flyttet fra låven i Lehovd til Lyngdal, der de fikk leid et hus . Arbeidet ble gjort ferdig, og nye oppdrag fra Caprino dukket inn. Neste store prosjekt var arbeidet på Nordkapplatået. - Vi gikk over fra å male på plater til å benytte lerret, sier Fekjan. - Vi oppsøkte Det Norske Teatret for å få innspill på hvordan vi skulle ordne oss praktisk i forbindelse med slike store prosjekt. Senere fant Tor Einar Evju opp en egen patent på dette med å male i store format, sier Fekjan

Foruten å male og tegne, er Fekjan også med å lage modeller av hus og gamle tun som Caprino bruker i sine prosjekt, som f.eks på Hunderfossen.

En del av staben
Både Fekjan og Evju er i dag en del av Caprinos stab, der hovedgeskjeften er maling og konstruksjon av kulisser. Fekjan har bare godord å si om Caprino som arbeidsgiver; og framhever hans store arbeidskapasitet og even til å lytte til innspill fra sine medarbeidere.



I arbeid på Hunderfossen. Fra v. Tor Einar Evju, Jan Fekjan og Ivo Caprino.


Kombibruk

- Jeg liker å arbeide både i store og små format. Dette kombibruket passer meg godt, sier Fekjan. - Når jeg for eksempel skal tegne en fisk, foretrekker jeg faktisk å ha fisken liggende foran meg for å få med alle detaljene.

- Den største utfordringen finner jeg i arbeidet med miniformat. Det å få tegningen så lik objektet som mulig, og samtidig gi illustrasjonen liv, er den største utfordringa. I arbeidet med store format, er det derimot viktig å ha oversikten; komme i mål, kunne sy det sammen til en helhet, sier Fekjan.

Bokillustrasjoner og arbeid i storformat blir det vesentligste i Fekjans produksjon i dag. Maleriproduksjon blir det heller lite av. Han prioriterer de langsiktige oppdraga, det blir som regel mest lønnsomt. Det fine med illustrasjonsarbeid er at en kan bruke de gamle tegningene i nye bokprosjekt. - Minuset ved arbeidet mitt er at inntektsgrunnlaget er svært ujevnt, sier Fekjan, - men å slutte med dette arbeidet har jeg aldri tenkt på. Jeg liker å arbeide for meg sjøl i perioder, for å så å komme ut blant andre og hente inspirasjon og faglig påfyll.

Fagarbeider
Jan Fekjan vil ikke kalle seg kunstner; han vil heller bruke nevninga faghåndverker. Han sier arbeidet hans er et håndarbeid, der teknikk og interesse er viktige faktorer. - Skal det kalles kunst, må det legges mer arbeid i det, fastholder Fekjan, og legger til at han heller ikke ville ha kunnet leve av å være kunstner, så sant han da ikke hadde fortsatt på Nationalgalleriet. Hvem vet hvor han da hadde stått i dag?

- Da jeg begynte med illustrasjonsarbeid, var det mange som spurte seg om dette var noe å leve av? Det var ikke alle som skjønte at dette var et arbeid på lik linje med annet arbeid.

- Når jeg ser tilbake på en del av det jeg har gjort, er det ikke alt jeg kan være like bekjent av i dag, sier Fekjan. - Det er sjelden det ferdige resultatet blir over det jevne. Ofte er det prosessen som ligger i forkant av et prosjekt som er mest interessant, sier han

For en utenforstående og ufaglært, burde Fekjan være mer enn fornøyd med resultatet. Det viser alle de prosjektene han har vært involvert i, som for eksempel: Sportfiskerens Årbok 2001 (Aschehoug Forlag), Bygdebøkene for Flesberg (minus eitt bind), Praktisk Viltstell (Landbruksforlaget), Fikser i Norge ( Landbruksforlaget), Naturen er gavmild (Landbruksforlaget), Rypejakt (Aschehoug Forlag), Jegerprøveboka (Landbruksforlaget), Seljiåsen (Damm & Sønn as), Jakten og viltet (Universitetsforlaget), Fisk og fiskestell (Universitetsforlaget), for å nevne noe.

Noe på si
Fekjan er opptatt av mangt som rører seg i samfunnet. Særlig ille synes han det er at primærnæringer som jordbruk er i ferd med å miste den posisjon det en gang hadde. Større jordbrukseninger og sentralisering er med på å avfolke distriktene; det mener han er tragisk.

 

 

 

 

 

 



Døgnfllue
Foto: Jan Fekjan


Sjøl tar han seg tid til å grave litt i jorda på småbruket; en fin avveksling fra arbeidet med pensel og blyant. Ellers er foto og video en hobby som tar en del av tida; en hobby som han kombinerer med sitt arbeid som illustratør.

















Lundefugl
Foto: Jan Fekjan



Jul

Jula er over for denne gangen, men på spørsmålet hva han mener om vår julefeiring, er svaret at han ikke vil være med på det stresset som nå er lagt rundt høytida. - Det må gå an å finne en levelig mellomting. Fokuset må flyttes fra ting og tang til det jula opprinnelig handler om; budskapet må være det viktigste. Jula skal også være en tid da en skal gjøre det trivelig for hverandre, ha tid og omtanke for slekt og venner, avslutter Jan Fekjan.

 

http://www.finnmarksnett.no/turistguiden/nordkapp-turistguide.htm

http://www.caprino.no/pages/caprino.html

Tips en venn
Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Basar til inntekt for NBL's Guatemalaprosjekt18.03   18:00Uvdal HerredshusNore og UvdalAnnet
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten-krever logg inn)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Kenneth Åsen, Rødberg (22)
Lund Leif, Veggli (78)
Betina Bekjorden, Lampeland (21)
Erling Ole Loftsgård, Øygardsgrend, Rødberg (59)
Tore Fred Kristoffersen, Lyngdal i Numedal (74)
Håkon Melby, NORE (18)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Yvonne Ulveraker, Kongsberg (44)
Andre eller uspesifisert bosted
Even Aaker Thorsdalen (24)
Torill Christensen (67)
Bjørg Martini (86)
Trond Aaseth (45)
Olivier Emery, Lyon, Frankrike (50)
Sissel Wetterhus, Hol (54)
Kamilla Bekkeseth, vestfossen (72)
(50)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Knut Morten Bjørnsrud   Mobil 977 90 790    Epost: Redaktøren