Numedalsnett
Tirsdag 22. august   |     Du er her: Forsiden > Reisebrev >
Jerusalem for 2000 år siden
13. november 2016

Jerusalem er ingen stor by i internasjonal målestokk, ikke ligger den strategisk til heller, da den verken har adgang til sjøen, elver eller andre vannveier.

Likefullt har den vært jødenes hovedstad i over 3000 år, også i de lange perioder med utlendighet.


Av Anne Berit Fjermedal Gali

 

Da Jesus ble født, i Betlehem, bare noen km sør for Jerusalem, var det fremdeles Herodes den store som var konge. Han kom til makten i år 37 f. Kr. og døde i år 4. f. Kr. Jesus ble altså født før år 0, da den som laget vår nåværende tidsregning  gjorde en feil. Herodes var halvjøde,  faren var fra provinsen Idumea som lå i dagens Negevørken, moren var en nabateisk prinsesse. Nabateerne var ørkenens herrer som kontrollerte den lukrative krydderruten fra Arabia til Gaza (jeg skrev om denne ruten i fjor). Han var enormt stormannsgal, han var mannen som bare måtte bli konge. Han innyndet seg derfor med romerne som okkuperte Jødeland helt fra år 63 f. Kr. og klarte å få dem til å utrope ham til “Konge av Judea”, som bare var en liten del av det store romerske riket, men konge ble han dog.

Herodes satte igang mangfoldige store byggeprosjekter.  Han bygde et nytt svært luksuriøst slott i Jerusalem, utvidet et eksisterende vinterpalass i Jeriko (det har jeg også allerede skrevet om), han utvidet ørkenfestningen Masada ved Dødehavet med hele to palasser, han bygde en rekke andre ørkenfestninger, han bygde veier, vannledninger og ei stor kunstig havn i Cesarea, som arkeologer har holdt på å grave ut de senere årene, bare for å nevne noe. Men hans største byggesprosjekt var restaureringen av templet i Jerusalem. Herodes var ikke særlig populær blant jødene, da han var mer romer og hedning av sinn og væremåte enn jøde. For å innynde seg hos jødene bestemte han seg derfor for å gjøre det ekstisterende templet både større og finere. Det første templet, som Kong Salomo bygde, ble jevnet til jorden av den babylonske kongen Nebukadnesar i år 587 f. Kr. Da den bortførte befolkningen fikk lov å vende tilbake og bygge opp igjen templet 70 år senere av den nye verdensherskeren, den persiske kongen Kyros, hadde de verken råd eller mulighet til å bygge så storslått som Salomo. Men Herodes visste råd, noen hundre år senere.

Restaurerings- og utvidingsarbeidet pågikk i 46 år, mange år etter Herodes’ død. Ikke bare bygde han om selve tempelbygningen, slik at en samtidig historiker skrev at “Den som ikke har sett Herodes’ tempel, har aldri sett en vakker bygning i sitt liv”, men han utvidet hele plattformen der templet var bygd. Tempelberget var opprinnelig en fjelltopp med bratte kanter, men Herodes bygde en svær støttemur rundt berget av svære massive steiner og fylte på masse slik at det ble en stor slett plass rundt templet, der de mange pilgrimene samlet seg under de store høytidene. Den største steinen er 13,6 meter lang, 3,3 meter høy og 4,6 meter tykk. Det er antatt at den veier 570 tonn. Ingen vet hvordan den ble bragt på plass, men dette vitner om et mesterbyggverk. Det er en liten del av denne muren som i dag utgjør den såkalte Klagemuren, eller Vestmuren, som er jødenes helligste sted, i mangel av et tempel. Muren hadde vakttårn og flere porter og broer som førte opp til selve plassen. Ei stor trapp som ledet opp til en dobbelt- og en trippelport på sørsiden er delvis bevart, og en kan dermed gå på mange av de samme trappesteinene som Jesus og disiplene gikk på. Herodes’ vakre tempel var bare så vidt ferdigbygd da det ble brent og jevnet med jorden av romerne i år 70 e. Kr. Under utgravninger på vestsiden av Tempelplassen er det gjort flere funn av steiner med inskripsjoner som opprinnelig var oppe på muren, bl a en om trompetblåsing.

Det store kongelige slott lå helt  vest i byen, like ved dagens Jaffaport inn til Gamlebyen. Det er blitt fullstendig jevnet med jorden gjennom de mange ødeleggelsene Jerusalem har vært utsatt for. Det eneste som er igjen er fundamentet av et av de tre vakttårnene han lot bygge ved inngangen til slottet. Det ene kalte han opp etter broren Phasael, det andre etter sin venn Hippicus og det tredje etter sin yndlingskone Mariamne. Ingen vet nøyaktig hvordan denne eller andre bygninger så ut, men Josefus Flavius gir en god beskrivelse i sine skritfter. Som jøde var han først leder for opprøret mot romerne i Galilea, men så gikk han over til romerne og ble deres historieskriver.

Mariamne var Herodes andre kone. Hun var ei jødisk prinsesse, og han tenkte nok at dette ekteskapet også skulle gjøre ham mer spiselig for jødene. Hun var 18 år yngre enn kongen og blendende vakker. Men selv om han elsket henne desperat, endte livet hennes med en tragedie da hennes mann kongen lot henne drepe. Den samme skjebne led deres to sønner, da Herodes som ikke bare var stormannsgal, men også hadde forfølgelsesvanvidd, så på dem som mulige konkurrenter til tronen. Også sin svoger, Mariamnes bror, lot han drukne, av liknende grunner. Vi husker også fortellingen i det Nye Testamente om at Herodes lot drepe alle guttebarn i Betlehem etter at de tre vise menn hadde kommet for å tilbe den nye kongen som de skjønte hadde blitt født. Det var derfor Josef flyktet til Egypt med Maria og Jesusbarnet.

Senere tok Herodes seg åtte koner til, men han glemte aldri sin elskede Mariamne! Hun fikk iallefall et tårn oppkalt etter seg i sitt folks evige hovedstad.

 
Modell av Jerusalem på Herodes' tid, sett fra sør.
 
 
Modell av Jerusalem på Jesu tid, sett fra øst.
 
 
Modell av templet som Kong Herodes restaurerte.
 
 
Utsikt fra Oljeberget mot Tempelplassen i dag.

Den gjenmurte Gyldne port og Klippemoskeen.

Vestmuren, en rest av støttemuren rundt Tempelplassen.

Gate fra Jesu tid ved siden av Tempelplassmuren hvor steiner med inskripsjoner er funnet.
Inskripsjon fra Herodes' støttemur om trompetblåsing.

Forklaring om trompetblåsingen.

Det sørvestre hjørnet av Tempelplassen i dag, hvor trompetblåserne en gang stod.

Disse trappene ledet inn til Tempelplassen på Jesu tid.

Den gjenmurte trippelporten på sørsiden av Tempelberget.
 

De tre tårnene ved kong Herodes' slott.
Tips en venn
Aktiviteter neste syv dager:

TittelDag / TidStedKommuneKategori
Numedalsserien i orientering22.08   18:00Skjærbrekka - Vegglifjell sørRollagIdrett/Mosjon
Numedalsserien i orientering29.08   18:00Elhovd - Vegglifjell nordRollagIdrett/Mosjon
Vis flere aktiviteter Vis faste aktiviteter Registrer ny aktivitet
Dagens ordtak
Dødsannonser
(Fra Aftenposten)

Nore og Uvdal
Rollag
Flesberg
Kongsberg





Bursdager i dag
Numedal
Espen Fløtterud, Rollag (29)
Knut Brun Løvstuen, Uvdal (19)
Jon Sigurd Skaustad Aasland, Lampeland (16)
Trude Hamre Larsen, Rollag (17)
Kim og Kenth Gauksrud Haug, Rødberg (29)
Erlen Knutson Haga Landsverk, Rollag (23)
Fornavn:

Etternavn:

Fødselsdato (dd.mm.yyyy):

Postnr:

Poststed:

E-post:

Kongsberg
Steinar Heggeli, Kongsberg (48)
Øyvind Engene, Kongsberg (36)
Andre eller uspesifisert bosted
Lena Bakke, Efteløt (26)
Alice Rindal, Nordfjordeid (37)
bjørn undebakke stave, ål (16)
Lars Nysæther, Stjørdal (13)
Elisabeth Vikanes, Kongsberg (26)
Lokale portaler



Del bildene dine på Numedalsnett

Del informasjon i DIN LOKALAVIS !!

1. Send tekst på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
2. Bilder sendes på epost til Redaktøren eller på mobil til tlf 977 90 790
3. Skriv gjerne hvilken dag du ønsker at saken legges ut

Dette nettstedet eies og drives av Nnet.no AS.   Mobil 977 90 790
Postadresse: Nnet.no AS, Nore og Uvdal Næringspark, N-3632 Uvdal, NORWAY.
Ansvarlig redaktør:
Knut Morten Bjørnsrud
Redaktør: Knut Morten Bjørnsrud   Mobil 977 90 790    Epost: Redaktøren