PrintKreftfri, men ikke frisk
For minst én av tre kreftpasienter har behandlingen en høy pris: De får senskader.


Skrevet av Anne Lise Ryel, generalsekretær i Kreftforeningen og Trine Hveem i Kreftforeningen distrikt Telemark, Vestfold, Buskerud og Østfold



 
 
Håvard Aagesen var full av forventninger da han gikk ut av Radiumhospitalet en sensommerdag i 2009. Kreftbehandlingen var avsluttet, han var kreftfri og skulle endelig få sitt gamle liv tilbake. Slik ble det ikke. I dag, ni år senere, har han fortsatt smerter i nakke og hode, han har skjelvinger i hender og armer og sliter med kronisk tretthet. Fellesbetegnelsen er senskader. Noe han ikke var forberedt på kunne inntreffe. Håvard er ikke lenger syk, men heller ikke frisk.

Nesten 33 000 personer får kreft i Norge hvert år, og den kreftbehandlingen vi kan tilby i dag redder og forlenger livet til flere enn noen gang tidligere. Det er jeg stolt og glad over å kunne si. Baksiden er at mange typer kreftbehandling fortsatt medfører risiko for å utvikle senskader. De er ofte smertefulle og hemmende, og mange får problemer med å innfri egne og andres forventninger. Det gjør ofte situasjonen vanskelig også for familie, venner og arbeidsgivere.

Senskader er helseproblemer som oppstår eller varer mer enn ett år etter avsluttet kreftbehandling, men kan også oppstå flere år etter. Vanlige skader er kronisk utmattelse og nerveskader, nedsatt hukommelse og oppmerksomhet, hetetokter og psykiske reaksjoner. Mange får også hjerteproblemer og store hevelser i armene. Noen må leve med senskader resten av livet. For veldig mange begrenser senskadene livskvaliteten, muligheten til å arbeide og opprettholde et sosialt liv. Bare det å innse at alle kreftene sannsynligvis ikke kommer tilbake, og at man må finne seg en ny normal, kan være tøft. Du er ikke lenger den du var.

Kreftforeningens årlige innsamlingsaksjon Krafttak mot kreft står for døren. I år har vi som mål å samle inn penger til forskning for at færre skal få senskader og flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.

Over en kvart million nordmenn lever med eller etter kreft, men å overleve er ikke det samme som å leve. Det er Håvard et eksempel på. Han har måttet lære seg å være Håvard på en ny måte. Både som ektefelle, far, venn og arbeidstaker. Han tenker ofte på at han rammer andre med sin sykdom, fordi han alltid er den som må tas ekstra hensyn til. Etter som flere overlever kreft, vil også senskader ramme flere i årene som kommer. Vi må finne svar på hvorfor noen får senskader av en type behandling, og andre ikke. Vi vet at mer forskning vil føre til at færre får langvarige skader av kreftbehandlingen sin. Et reddet liv skal også leves. Derfor er årets aksjon og formål så viktig.
 
 

Faktaboks Krafttak mot kreft 2018

·         90 nordmenn får kreft hver dag – over 32 800 hvert år. Nesten 11 000 dør. Men det største tallet uteblir ofte: 263 000 – mer enn en kvart million nordmenn – lever med eller etter kreft.

·         Minst en av tre lever med senskader av varierende grad. Senskader er helseproblemer som varer i mer enn ett år etter avsluttet behandling, eller som opptrer ett år eller mer etter avsluttet behandling.

  • Krafttak mot kreft er Kreftforeningens faste årlige bøsseaksjon i uke 10 og 11.
  • I årets aksjon samler vi inn penger til forskning for at færre skal få senskader og at flere skal få et godt liv etter kreftsykdommen.
  • www.krafttakmotkreft.no